Denne uka har jeg hatt 2 kontordager. Måtte være med Fatter på jobb og det funker helt fint for meg. Koser meg med all dikking og dulling. Syns nok kanskje at det kan være litt vanskelig å spise borte (er vel slik med de fleste tenker jeg), så jeg er gørsulten når vi kommer oss hjem. Så har jeg så himla stort behov for å bite litt i legger og tær når jeg kommer hjem. Da vet jeg ikke helt hva jeg skal velge å gjøre først...
Det der med å bite i fingre og tær er noe som kommer over meg rett som det er. Folket mener at jeg klør i tennene, men jeg vet bedre jeg. Folkene koser og mmmm'er på meg og pelsen min hele tiden og sier at jeg er "til å spise opp". Da må jo selvsagt jeg spise litt av dem også...
Jeg vokser og vokser. I dag oppdaget jeg at snuten min rekker nesten opp på bordet i stua. Ikke så langt opp at jeg seg hva som er oppå der, men akkurat høyt nok til at jeg kjenner at det ulike gode mennesketing der. Gjett om jeg gleder meg til jeg får full oversikt!!!
Jeg må gratulere Anamu Oskar (storebroren min) med CK på søndag. Mutter og Fatter sier at jeg må regne med å bli tante, for de syns også at han er en knakende kjekk kar. Bare se det fine ansiktet han har!
Det er jammen mye med Menneskene jeg ikke helt skjønner. Det er så innmari mange rare ting de bare må. Denne helga har jeg sett Mennesker som ikke er Mennesker - de var lissom helt flate. På fredagskvelden skulle Mutter og Fatter spise noe mat som jeg ikke ville satt tenna i en gang. Lukta helt pyton. Men uansett, jeg fikk være med ned trappa. Der har jeg aldri vært før. I det rommet sto en diger firkanta sak som de Menneskene dukka opp i. Kan tro jeg ble sliten i nakken av å skakke på hodet og forsøke å finne ut av hva det var, hvor Menneskene kom fra og hvor de ble av. Måtte til slutt bare legge meg og ta en ørliten dupp mens jeg funderte på det der.
Lørdag kjørte vi lang biltur. Da vi kom frem kom det noen nye Mennesker og møtte oss. Så var det mange biler der. Ikke akkurat at jeg gadd å bry meg så mye med dem akkurat kan man vel si.... Det som var fint med å være der var at det var mange andre mennesker der og det var en god del av dem som syns jeg var vakker. Så var det en del andre hunder der som jeg fikk hilse litt på. Noen var store (de likte jeg best), mens noen var små. Rart hvordan de små hundene lissom skal prøve å få meg til å tro at de er større enn meg... Slik var ikke de store. Da fikk jeg være bare meg, en nysgjerrig bernerfrøken... Om natta slapp jeg å sove i buret mitt. Jeg fikk ligge ved siden av Mutter og Fatter i kosesenga mi. Vi bodde i et sånt bittelite hus med hjul under. Likte det jeg. Hver gang noen skulle gå ut eller inn i det huset, så måtte de klappe meg. Jeg hadde nemlig satt senga mi rett foran døra..
Vel hjemme igjen tenkte jeg at jeg skulle hjelpe Fatter litt ute. Han måtte ordne med noe jord. Det er over min fatteevne at han ikke satte mer pris på innsatsen min. Jeg tråkka ned jorda, jeg bet tak og hjelp han å bære spaden - jeg til og med dro han i bukseleggen bare sånn i tilfelle han skulle tippe fremover. Men fikk jeg noe skryt??? Fatter sa bare at han ikke var helt sikker på hvor glad han var for all hjelpa mi...
Takk og lov at Mutter måtte på jobb i natt! Hadde hun ikke det, så er jeg redd jeg både hadde måttet dusje, klippe klør og børste meg i tillegg til veiing...Det er da måte på hvor forfengelig man skal være nødt til å være når man allerede er så vakker....
Det var litt om uka mi. Mutter ber meg si at ny vekt kommer på mandag (tror hun). Det Mutter ikke vet er at jeg har planer om å gjemme meg inne i hekken, så kan hun bare stå der å lokke på meg.... Jeg kommer nok ikke frem igjen før faren er over (eller jeg lukter en ekstra god godbit).
Ha ei fin uke der ute i verden!
Voffes
Bella BorteVekk
